Hvordan møter man familier i konflikt med både varme, tydelighet og trygghet? For Lisbeth Holmen Gaarder handler mye om å hjelpe foreldre til å forstå både barnet sitt – og seg selv. Etter mer enn 30 år i barnevernet beskriver hun COS-P og trygghetssirkelen som noe av det viktigste hun har tatt med seg inn i arbeidet med familier.
Da Lisbeth Holmen Gaarder leste i Moss Avis at Omsorgsgruppen var startet opp, tok hun telefonen som skulle føre henne inn i et helt nytt kapittel i arbeidslivet.
Etter over 30 år i barneverntjenesten kjente hun på behovet for å jobbe på en litt annen måte. Tettere på familiene. Med mer tid til relasjoner. Mer tid til mennesker.
– Jeg kom til et punkt hvor jeg tenkte at kanskje jeg kunne gjøre noe mer. Ikke nødvendigvis noe viktigere, men noe annerledes, forteller hun.
I dag jobber hun hovedsakelig med familieveiledning, konflikthåndtering og COS-P – trygghetssirkelen – i Omsorgsgruppen.
Og det er spesielt ett verktøy hun beskriver med stor entusiasme.
– Jeg elsker det. Fordi der får du virkelig kontakt med foreldrene. Du jobber veldig bevisst med å hjelpe dem til å forstå barnet sitt, forstå følelsene deres og se hvordan de kan møte barna sine på en tryggere måte.
Å forstå barnet – og seg selv
COS-P står for Circle of Security Parenting og er et foreldrerettet program hvor man jobber med tilknytning, følelsesregulering og trygghet i relasjonen mellom barn og voksne.
Lisbeth beskriver det som et verktøy som har endret måten hun møter familier på.
– Jeg ser foreldrene på en ny måte nå. Jeg ser hva de trenger for å klare å stå i situasjonene sine og være gode nok mammaer og pappaer.
Hun understreker at trygghetssirkelen er enkel å forstå, men samtidig utrolig kraftfull.
– Vi bruker filmer, konkrete eksempler og mye refleksjon. Foreldrene må også gå litt tilbake i sin egen historie og bli kjent med seg selv på nytt. For veldig mange handler dette om å forstå hvorfor de reagerer som de gjør.
Hun mener mange foreldre bærer med seg egne erfaringer og mønstre uten å være klar over det.
– Noen har selv vokst opp med konflikter, uro eller følelsen av ikke å bli sett og forstått nok. Da tar man ofte med seg noen strategier videre inn i foreldrerollen uten å vite det.
– Barn merker mer enn vi tror
En stor del av arbeidet hennes handler om familier med høyt konfliktnivå.
Her opplever hun at mange voksne undervurderer hvor mye barna faktisk får med seg.
– Jeg tror veldig mange voksne tenker at barna ikke ser det eller ikke skjønner det. Men barn merker utrolig mye mer enn vi tror. Bare kroppsspråket når den andre forelderen blir nevnt kan være nok.
Hun beskriver hvordan barn ofte lever med en konstant uro når foreldrene står i konflikt over tid.
– Det er utrolig belastende for barn å stå midt mellom voksne som kjemper mot hverandre. Derfor jobber vi mye med å hjelpe foreldrene til å se konsekvensene av konfliktene – og hjelpe dem inn i en endringsreise.
Her bruker hun igjen trygghetssirkelen aktivt.
– Vi setter barnet på sirkelen og snakker konkret om hva barnet kjenner, ser og opplever i de situasjonene foreldrene kanskje ikke selv legger merke til.
Når tenåringen smeller døra
Lisbeth jobber også mye med foreldre til ungdommer.
Hun mener mange konflikter oppstår fordi voksne blir redde, stresset eller trigget av ungdommens reaksjoner.
– Ungdommer trenger akkurat det samme som små barn egentlig. De trenger å bli sett, hørt og forstått.
Hun understreker hvor viktig det er at voksne klarer å regulere seg selv før de går inn i konflikter.
– Når ungdommen smeller døra og går på rommet sitt, så trenger kanskje ikke forelderen å løpe etter med en gang. Kanskje må man stoppe opp, puste litt og vente til følelsene har roet seg.
Hun trekker fram det hun mener er noe av det viktigste i trygghetssirkelen:
– Vi snakker om å være større, sterkere, klokere og god. Ikke strengest. Ikke hardest. Men tryggest.
– Jeg var en veldig praktisk mamma
Underveis i intervjuet blir Lisbeth også personlig.
Hun forteller ærlig om hvordan hun selv har utviklet seg gjennom livet – både som fagperson og mamma.
– Jeg var en kjempegod praktisk mamma. Alt var på stell. Hus, gardiner, klær, matpakker. Men følelsesmessig var jeg nok ikke like til stede alltid.
Hun beskriver hvordan egne erfaringer og oppvekst påvirket henne uten at hun selv så det den gangen.
– Jeg hadde jo med meg min egen historie. Og jeg tenkte egentlig at dette hadde jo gått fint for meg. Men i voksen alder har jeg også sagt til guttene mine at jeg ser at jeg skulle vært enda mer til stede følelsesmessig.
Responsen fra sønnene gjorde sterkt inntrykk.
– De sa bare: Slapp av, mamma. Det gikk bra.
Likevel mener hun erfaringene hennes har gjort henne enda tryggere i møte med andre foreldre.
– Derfor skulle jeg ønske alle foreldre fikk dette kurset. Alle burde få lære om trygghetssirkelen. Det handler egentlig om å forstå både barna sine og seg selv litt bedre.
Relasjoner som varer lenge
I flere saker får Lisbeth følge familier over lang tid.
Hun beskriver det som noe av det mest meningsfulle med jobben.
– Det å få lov til å være med på en hel reise, og se at familier finner trygghet og ro igjen, det er helt fantastisk.
Hun forteller om familier hvor tiltak over tid har ført til at barna kunne bli boende hjemme.
– Når barneverntjenesten konkluderer med at bekymringen minker og mange saker også avsluttes etter vi har vært inne – det er en utrolig opplevelse.
Samtidig understreker hun viktigheten av å avslutte relasjonene på riktig måte.
– Jeg blir jo glad i familiene. Det gjør man. Men det er viktig å være profesjonell også. Målet er jo at de skal klare seg uten oss.
Hage, fugler og stillhet
Når arbeidsdagen er over, finner Lisbeth roen hjemme i hagen.
Hun beskriver hvordan hun setter seg i hagestuen, følger med på fuglene utenfor vinduet og bare lar skuldrene senke seg.
– Det er noe med å se årstidene skifte. De lysegrønne bladene, fuglene, lydene. Jeg får med meg alt.
Hun smiler når hun forteller om fuglemateren utenfor huset.
– Det første jeg gjør om morgenen er å sjekke at fuglene har mat.
Kanskje er det nettopp denne evnen til å stoppe opp, observere og være til stede som også gjør henne så god i møte med mennesker.
– Jeg tenker ofte at vi mennesker trenger litt av det samme. Å bli sett. Få ro. Bli møtt med trygghet.